Nye eventyr på hjul

Aleksander Gamme og Cecilie Skog. De er berømt for sine liv på reise, og navnene gir assosiasjoner til lange skiturer i Arktis og klatring i høye fjell. Cecilie Skog ble første kvinne til å nå The Seven summits, som er å bestige de høyeste fjellene i alle fem verdensdeler, samt Sydpolen og Nordpolen. Aleksander Gamme blir gjerne kalt en variert eventyrer, som både takker ja til å gå verdens lengste skitur og til en padletur i badekar. Han ble "verdensberømt" på YouTube for gleden han viste da han fant igjen en pose Cheese Doodles blant forsyningene, som han selv hadde gravd ned, på en av sine ekspedisjoner. TV har det også blitt en del av. I fjor var han aktuell med TV-seriene "Oppdrag Nansen", "Ekspedisjon Dronning Maud Land" og "Familiefryd".

I 2014 ble Aleksander Gamme og Cecilie Skog et par. Dette skjedde under innspillingen av NRK-serien Drømmeturen, som de var programledere for. Året etter ble de foreldre for første gang, og i fjor kom jente nummer to. Da de to eventyrerne plutselig ble innhentet av familielivet, ville de gjøre det minst mulig A4. Spørsmålet ble om det var mulig å kombinere det frie reiselivet med den nye livssituasjonen.

Seilbåten var først og fremst Cecilie Skog sin store drøm. Ekspedisjonskvinnen fra Ålesund hadde drømt om en knarr lenge før seilbåten Fryd var ferdig. Av og til tenker hun tilbake på drømmen som brast.

– Jeg tok meg i å sørge over seilbåten her om dagen, faktisk. Men det er nok fordi at bobilsesongen ikke helt har startet ennå. Når bobilen er på veien, forsvinner den sorgen. Selv om jeg var litt kritisk i utgangspunktet, har jeg fått veldig god erfaring med bobillivet. Jeg synes bobilen gir oss muligheter vi ikke får på andre måter, sier Cecilie.

Aleksander Gamme medgir at han vært litt mer pådriver i bobilverdenen.

– Jeg er litt den rasjonelle i denne familien, og for meg var det veldig logisk at bobil var en bra ting. Sammenlignet med seilbåt, så er det enklere. Det er mye, mye mindre vedlikehold, man blir ikke sjøsyk, og man kan ha bobilen i oppkjørselen og bruke den når man vil. Seilbåten hadde vi jo parkert nede ved Middelhavet. Dette er enkel luksus med frihetsfølelse som jeg liker. Hvis bobilen er rigga til, er det bare å reise. Man slipper å planlegge, sier Aleksander.

Både Cecilie og Aleksander har tatt utvidet førerkort for å kunne kjøre bobilen, ettersom den – en Bürstner Nexxo – er over 3500 kg.

– Jeg har ikke prøvd å lukeparkere ennå, men den er overraskende fin å kjøre. Og man får godt overblikk. Jeg føler meg som en konge på veien, sier Cecilie, som forteller at den lille familien var på tur i omtrent en måned i fjor, og at det er kvalitetstid for henne.

– Det er mange fordeler med bobil. Man slipper å drasse med seg alt på flyplasser. Her er det plass til skateboard, surfebrett, sykler etc. Vi har eget kjøleskap og egen seng. Vi kan stoppe hvor som helst, og er ingen belastning for andre. Samtidig kan man ikke pakke med seg alt mulig, derfor lever man det enkle livet og klarer seg med det man har. Det er en frihet i det også, mener Cecilie.

Aleksander forteller at de innledet sesongen i fjor med å ta en testtur – da med ett barn.

– Første dag gikk turen fra Oslo til Asker (!), og der ble vi et par dager. Vi parkerte i oppkjørselen til noen gode venner, og de skjønte nok at slike bobilfolk kan være vanskelig å bli kvitt, ler Aleksander.

– Fra Asker fortsatte vi oppover Hallingdalen. Vi la ut bilde på Instagram, og spurte om noen hadde tips til ting vi kunne finne på. Vi fikk massevis av svar, og var både hos Hønehanne og i Bjørneparken i Flå på grunn av tipsene. Vi kjørte så over Valdresflya til Lom, og vi fikk gått på ski og med pulk. Vi var oppom Rasletind, som var en fin topp. I år har vi ett barn til, så vi må nok starte med en testtur i år også, tror eventyreren.

Etter å ha brukt bobil i en sesong, har de to fått erfaring. Selv om de ikke har vært på verdens lengste bobiltur, har de lært ett og annet.

– Med en unge om bord er det ikke et mål å kjøre så langt om gangen. Jeg husker en episode fra i fjor: Etter at ho (datteren) hadde sovna kjørte vi et lengre stykke. Etter at jeg hadde parkert, pussa jeg tenna og plutselig lå jeg i senga med en god bok. Da husker jeg at jeg tenkte: dette gikk da fryktelig fort? Hvis vi sammenligner med å sjekke inn på hotell, bære inn bagasje etc etc, så er dette veldig greit!

Rent praktisk er erfaringene også gode – det er overkommelige saker man må passe på som bobileier.

– Det er faktisk veldig enkelt, altså. Jeg er mer en tekno- enn en mekkemann, og det er uhorvelig lite å holde styr på i en bobil sammenlignet med en seilbåt. Jeg husker også jeg tenkte at bilen var overraskende drivstoffgjerrig. Den bruker under en liter på mila. En annen erfaring, er at jeg fant ut at det er veldig deilig med gulvvarme i bobilen. Det er å anbefale, sier Aleksander.

Det er imidlertid noe det er lurt å passe på, ifølge eventyreren.

– Man bør ha kontroll på strømnivået, men det er det enkelt og -elementært å ha oversikt over. Det handler mye om å plugge inn strøm når man parkerer – eller koble inn landstrøm, som det heter. Et annet tips er å følge med på kalenderen og gradestokken. Hos oss ble det nemlig minusgrader før vi fikk tømt de siste røra, så jeg stod der en natt med hårføner og vifte under bobilen for å tine opp og tømme siste rest.

Familien Skog/Gamme har begynt å prate om neste bobiltur, men den er ikke planlagt.

– Vi håper å bruke bobilen mer i sommer enn i fjor. Når våren kommer skikkelig – når veiene er bare og Valdresflya er åpen, da kommer vi. Vi får ta en testtur og komme i gang i begynnelsen av mai. Kanskje det blir Asker i år også, eller kanskje vi kjører helt til Kløfta, tipper Aleksander.

- I fjor bodde vi en del i oppkjørslene til folk. Man trenger ikke dra så langt med bobil, sier makker Cecilie. - Med bobil kommer man tett på alt og kan nyte det nære friluftslivet. Man møter folk på en annen måte også. Dette gir frihet. Jeg liker frihet og friluftsliv og jeg liker folk.

@aleksandergamme
@skogcecilie